Boken

26. september 1941 kom det en forordning fra Reichskommisar Josef Terboven som slo fast at det var automatisk dødsstraff for ”…den som uten tillatelse forlater de besatte norske områder i den hensikt å begi seg til en fiendestat eller til områder som er besatt av fiendestater, eller treffer forberedelser hertil…”

11. oktober 1941 forlot allikevel den 45 fot lange skøyta Sjøleik den lille fiskerlandsbyen Sjøleik-02-miniTananger, vest av Stavanger. Om bord i skøyta var det 18 menn og 1 kvinne. De visste alle at det var dødsstraff for det de gjorde – allikevel dro de.

Fra 9. april 1940 til 8. mai 1945 reiste rundt 300 sivile fartøyer fra Norge, med kurs vestover. Om bord på disse fartøyene var det godt over 3500 flyktninger. Hver av dem har sin spesielle og spennende historie å fortelle. Ingen gruppe englandsfarere representerer allikevel en så unik historie som den som reise med Sjøleik.

Etter at de ankom Storbritannia stod de fritt til å velge hva de ønsket å gjøre. Alle som en benyttet de muligheten til å gjøre en innsats for et fritt Norge. Det er nå vi kommer inn på det spesielle med denne englandsturen. Deltagerne spredte seg for alle vinder og kom til å gjøre en innsats innenfor alle våpengrener; hær, flyvåpen, marine, handelsmarine og helsevesenet. Ja, til og med den engelske fiskerflåten fikk et ekstra tilskudd. Føreren av Sjøleik valgte nemlig å fortsette som fisker med skøyta si nord i Skottland.

————

Jeg har i mange år jobbet med å samle informasjon om denne ene skøyta som dro fra Norge til England i 1941 og ikke minst hva som skjedde videre med deltagerne. Deres utrolige opplevelser er unike i norsk krigshistorie og gjør denne historien helt spesiell. Deltagerne og dem som ble berørt av deres opplevelser, fortjener å få sin historie skrevet.

Dette akter jeg å gjøre noe med.

”Trenger vi enda en bok fra krigen?” vil kanskje noen spørre seg. Til dette er svaret JA. Det er først nå vi kan skrive skikkelig nyanserte og objektivt om en del av alle de ubehagelige hendelsene som fant sted under sist krig. For ungdom som vokser opp i dag, skjedde dette for «lysår» siden. Derfor trengs det ikke bare akademiske og analytiske materiale, men også bøker som går ned på grasrotplan og forklarer hva datidens ungdom risikerte med sine handlinger.

Reklamer